Det er et viktig tidsskille i norsk bunadsarbeid rundt 1950. Etter et møte på Lillehammer der det norske bunadsarbeidet ble drøftet valgte Den Norske Husflidsforening å stenge bunadsavdelingen i to år for å nærme seg bunadene på en ny måte, og å basere seg mer på eldre drakttradisjoner enn på datidens oppfatning av rett og riktig. Denne buanden er et direkte resultat av dette arbeidet. Den er en kopi av en stakk som er utstilt på Norsk Folkemuseum. Opphavet er ikke kjent, bortsett fra at den er fra Nord-Gudbrandsdalen og enkelte av motivene er identiske med motivene på Grafferstakken. Livet ble originalt levert i håndvevd damask, mens det i dag syes i rød eller rosa fugledamask. Det er svart eller blå silkelue til, men ikke lomme. Skjorta er den samme som til flere andre bunader fra Gudbarndsdalen, i lin med kryssesting og trådtunger. Trøya er også den tradisjonelle.